Det følger av vedtektene § 3-7 (1) at en arbeidstaker ikke har rett til AFP, hvis vedkommende de tre siste år før fylte 62 år mottar pensjon, ventelønn, sluttvederlag eller annen pensjonslignende ytelse, fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold. 

Bestemmelsene i denne paragrafen knytter seg kun til ytelser utbetalt i aldersspennet 59 – 62 år, og vi ser på ytelser fra fødselsdato til fødselsdato for det enkelte år.

Bestemmelsen gjør unntak for uføretrygd/uførepensjon, stillings- og lønnsreduksjon i samsvar med et generelt seniorpolitikkprogram, utbetalinger etter dekningsloven eller lønnsgarantiloven, økonomisk erstatning og oppreisning knyttet til arbeidsforholdet og ordinær lønn i oppsigelsestiden som følger av arbeidsavtalen dersom arbeidskravet er frafalt og oppsigelsen ikke skyldes arbeidstakers forhold.

I tillegg settes det et generelt unntak for ytelser opp til 1,5 G innenfor hvert enkelt år.

Nedenfor følger en gjennomgang av ytelser som kan medføre bortfall av retten til AFP. Merk at dette kun gjelder ytelser man mottar i aldersspennet 59 til 62 år, og ytelser som kommer fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold. Listen og de konkrete eksemplene er ikke ment å være uttømmende.